FRINGE-REVIEW:

Et klovneliv – Tb Teater

Skrevet av Kasper Becker Andersen

«Hva driver egentlig klovner med når de ikke står på scenen» spørr TB teater. To klovner slipper oss inn i bazaren på salt og vi finner våre plasser.  De to klovnene både dulter bort i oss og hjelper med å finne plassene våre. 

På scenen står en kompakt trefinerstruktur som vi senere skal finne ut både kan bli til fødeseng, skrivepult og klesskap. Scenografien løfter forestillingens evne til å etablere lokasjoner og det er imponerende hvor mange funksjoner de har ilagt den. Dessverre blir det stående som det sterkeste i forestillingen. 

Anslaget på forestillingen på fødestuen med klovnenesen er engasjerende og godt. Problemet er at vi ikke blir kjent med klovnene etter det. De generelle situasjonene som å kjede seg, mens moren sminker seg eller synes det er vanskelig å følge med i skoletimen går aldri utifra de banale klisjeene de er. 

Derfor blir det vanskelig å engasjere seg i karakterene når en romanse oppstår. Denne romansen gir oss heller aldri noe særtrekk av forholdet deres. Hvordan klovner krangler om hvem som skal rydde kunne sikkert være hysterisk morsomt, men det forblir to karakter vi ikke kjenner. 

I det de to sangnumrene blir sunget, er flere ved å forlate salen. Sangene er forsåvidt fint sunget, men innholdet på fransk og tidspunktet det er sunget på,  engasjerer oss ikke i historien. Det blir klart at det ikke er jobbet nok med historien og innholdet til «et klovneliv».