FRINGE-REVIEW:

10 tegn på at du begynner å ligne på din far

24 produksjoner

☆☆☆☆☆

Skrevet av Helene Nordbye Nybø

10 tegn på at du begynner å ligne på din far er en herlig og gjenkjennbar teaterforestilling om et forhold mellom en far og hans sønn, og de ulike fasene i livet dette forholdet må bryne seg på. De tre skuespillerne Herman Lepsøe Ohrvik, Vemund Danielsen og Jakob Dahl Skarpeid, geleider oss sømløst gjennom disse fasene, og alle de 10 tegnene på at sønnen blir mer lik sin far. Muligens noe motvillig i begynnelsen (hvem vil vel egentlig høre at de ligner på pappa?), men med den deilige oppdagelsen av at far tross alt bare er et menneske til slutt.

Dette er en fysisk og episodisk forestilling, noe som kler tematikken. Latteren sitter løst hos publikum når skuespillerne portretterer de ulike lydene og faktene til en mann som går fra ung til gammel, fra selvsentrert ung mann til bekymret pappa. Det er også noe eget herlig ved å se tre unge menn i dress spille små rampete barn! Overgangene og skiftene mellom far og sønn er tydelige og gode. Det samme er overgangene mellom de humoristiske og de mer seriøse øyeblikkene. Publikum henger med hele tiden!

Selv om den fysiske spillestilen og objektbruken er både morsom og imponerende, står likevel dialogen og teksten igjen sterkest hos meg. Her har dramatiker Sigrid Alnæs virkelig klart å skrive et manus som lekent hopper fra det humoristiske til det mer såre, uten å dra det for langt ut i noen av delene. Publikum ler fordi de kjenner seg igjen! Det er tydelig at det har blitt gjort et godt researcharbeid på hvordan det er å være både far og sønn i dag. Det presset en far føler på om å ikke «ødelegge» sønnen sin burde kanskje snakkes mer om? Et komplekst forhold hvor ikke mange ord blir sagt, men hvor hvert ord er nøye gjennomtenkt. På samme måte er dialogen effektiv og ordknapp, men sier akkurat nok. Litt som en biltur mellom en far og hans sønn. Stillheten er kanskje klein, men disse turene vil alltid bli husket.

Jeg kunne skrevet mye mer om denne forestillingen, den minimalistiske objektbruken, humoren, teksten og skuespillerprestasjonene, men anbefaler deg heller å ta turen og se den selv. Om du har en far, er en far, eller kjenner til en far vil denne forestillingen passe for deg. Uansett om du er en sønn eller datter. Om noe kunne jeg ønske at forestillingen dukket enda dypere ned i noen av situasjonene mellom far og sønn, her er det mye å ta tak i! Men dette er mest et kompliment, jeg skulle gjerne hatt mer! Alt i alt en leken, sår og oppriktig forestilling med en hjertevarm avslutning. En hyllest til far!

Jeg gir den 5 stjerner!