FRINGE-REVIEW:

Veps – Grünerløkka Geriljateater

☆☆☆☆☆

Skrevet av Lars Vikerødegården

Hvordan har det seg at så mange voldtekter går urapportert? Hva er det som gjør at overgripere kan føle seg trygge, mens deres offer må leve i frykt resten av livet? I Veps tar Grünerløkka Geriljateater deg med på en kaospreget berg- og dalbane hvor det rasjonelle og emosjonelle spiller både mot hverandre og på lag. Avsky, sympati, gråt og lettelse er stikkord i dette fyrverkeriet av en forestilling. Dette er et skuespill om en mørk og ukomfortabel virkelighet som fortsatt er tabubelagt å snakke om, 40 år etter at det ble satt opp for første gang.

Kompaniet har modernisert William Mastrosimone sitt Off-Broadway thriller-drama «Extremities» fra 1982, og viser med dette at samfunnets skjeve maktforhold mellom kvinner og menn er et evigaktuelt tema. Den intense fremføringen tvinger oss til å stå ansikt til ansikt med mange menneskers verste mareritt. Vi blir tvunget til å konfrontere det urettferdige og re-traumatiserende som ligger i det at overgrepsoffere ikke blir trodd, og at vi har et system som gjør det lettere å være overgriper enn offer.

Forestillingen har ganske nøktern bruk av virkemidler som scenografi, lyssetting og musikk, men det fungerte godt til regien. Jeg tror på skuespillet til de to hovedpersonene hele veien, og blir dratt inn i samhandlingen fra første stund. Skuespillerne bruker hele salen til det fulle, og publikummet føler at de sitter sammen med skuespillerne på scenen. Dette gjør at vi som publikum nesten føler vi er med i situasjonen, og får lyst til enten å trekke oss unna eller delta aktivt i problemløsningen.

Sjokkerende, vondt og evig aktuelt. 5 av 5 stjerner.